Mange av familiene fra Troms som kom til området rundt Lake Lillian var dissentere fra statskirken. Blant disse var Erik Joseph Larsen og hans første kone Ingeborg Johnsdatter og videre noen fra Solomonsen og Mathiasen familiene. Den frie apostoliske kirke i Norge var den første som brøt seg ut av statskirken i Nord-Norge. Den ble en viktig del av den religiøse opposisjonen i nord. Mange av tilhengerne var samer og kvener. De motsatte seg barnadåp og nadverd. Presten Gustav Adolph Lammers (1802-1878) brøt med statskirken og kom til Tromsø i 1857 hvor han ble ca. 1 år. Den frie forsamlingen i Ullsfjord ble grundlagt. At Lammers tilbrakte et helt år i Tromsø viser hvor viktige disse forsamlinger var og den betydelsen de fikk for bevegelsens fremvekst. Senere i livet vendte Lammers tilbake til statskirken tilsammen med en del av dissenterne.
Forsamlingen aksepterte de norske evangeliske symboliske bøker. Det var 36 opprinnelige medlemmer i forsamlingen og Erik Joseph Larsen ble valgt som formand. Fordi så mange av medlemmene i forsamlingen var samer så kaltes kirken "Finnekirken" av andre i omgivningen.
En kirkebyggning ble påbegynt i 1885, men ble ikke ferdig før ti år senere. Erik Larsen døde i 1891 så han levde ikke til å se kirken ferdig og heller ikke for å oppleve forsamlingen etablert.
Eftersom årene gikk så døde de norsktalende grunderne. Omkring 1920 ble ennå en del av gudstjenestene holdt på norsk for siden å overgå til engelsk helt og holdent. Det var ikke før 1929 at Tromsø Lutherske Kirke fikk sin første amerikansk fødte prest. Opp til nå hadde all gudstjenst foregått på norsk. Barna var de første som lærte seg engelsk på skolen. Om barna snakket norsk på skolen så ble de straffet. De yngre barna i familien lærte seg engelsk av sine eldre søsken. Det var nok mange voksne som aldrig lærte seg snakke engelsk, mens andre ønsket å lære seg så fort som mulig for å fort bli amerikanske.
Forsamlingen ble først ansluttet (assosiert) til den "Norske Lutherske Konferanse" og senere til den "Lutherske Frie Kirke Synoden". I 1946 ble en ny kirke byggd i landsbyen vid Lake Lillian og forsamlingen fikk det nye navnet "Grace Lutherske Kirke". Nu tilhør kirken synoden den "Evangeliske Lutherske Kirke i Amerika".
Eftersom årene gikk minsket befolkningen. Dette er et jordbruksområde og bruksenhetene ble større og krevde ikke så mange arbeidere. Barna flyttet fra gårdene til større byer og tettsteder for å skaffe seg arbeidd. Medlemsantallet i Grace Lutherske Kirke ble efterhvert mindre på grund av fraflyttningen fra området. Det fanns en eldre luthersk kirke organisert av svenske nybyggere, og disse to forsamlingene har nå smeltet sammen. Noen få etterkommere av de opprinnelige familiene er i dag medlemmer i forsamlingen og det eksisterer sannsynligvis hundretalls etterkommere til disse familiene i Minnesota og i resten av Amerika. Kirkegården er ennu i bruk og navnet er nu Tromsø Memorial Cemetery.
<-- TilbakeNeste -->