Drabengs første bruker - Per Hujas
I det Herrens år 1702 så vet vi at Per Hujas, da femti år gammel, tilsammen med sin 12 år gamle sønn Joen, seilte ut Lyngen, rundet Lyngstua og korset Ullsfjorden til Karlsøy. Vi vet dette fordi presten på Karlsøy skrev deres navn og alder i protokollen hvor han førte inn de som hadde vært tilstede på tinget og slik hadde utført sin tingsplikt.
Neste gang vi møter Per Hujas er han i klammeri med loven. Tingsplassen er nu Helgøy og Per har ikke møtt til tinget i 1719. Han har blitt kalt til tinget fordi han skyldte handelsmannen i Rotsund penger.
Da matrikkelen skrevs i 1723 var Per Hujas den første bruker av Drabeng som vi kjenner med navn. Per var nu en gammel mann på omkring 70 år.
Drabeng er beskrivet av Just Knud Quigstad (1853 - 1957) da han samlet inn material i Lyngen til sin publikasjon De Lappiske Stedsnavn i Troms Fylke (Oslo 1935). Han skriver på siden 56:
Ved Drabeng er gårdene Hanno-siida (Hansgård) og Huvas-siida (efter en lapp Huvas). -Huvas-jokka, n. Huvasgårdelva, kommer fra Cuobbo-jawre (froskvatnet), n. Trollvatnet. - Hærra-jawre (herrevatnet) ell. Gukkes-jawre, n. Langvatnet=, kalles også Manndraparvatnet; herom er et sagn, se Quigstad, Lapp. eventyr og sagn IV, s. 455 ff. - Njawcan-jokka og -giedde. Ved sjøen der er Hærraorred (herreberget). Utenfor er Hærra-boaddo, n. Herrebåen. Der skal i det 16de århundre en foged med flere tingfolk være omkommet.
De dansk/norske myndighetene hadde så tidlig som 1667 forsøkt å matrikulere finnerydningene i Lyngen, men av forskjellige anledninger valgte matrikkelkommisjonen å ikke matrikulere finnerydningene. I steden for regnet man de samiske boplasser uten å angi stedsnavn og i 1667 så var der i Lyngen 19 samiske boplasser. 50 år senere i 1723 så var der 18 samiske boplasser. Siden bosettningsforholdene tydelig var stabile over disse 50 år (Guttormsen side 249), så vil jeg tro at Drabeng fanns med blant de innregnede finnerydningene. Drabeng har funn fra steinalderen og er av Guttormsen bedømt som "sannsynlig steinalderboplass" og videre som sannsynlig bosatt i jernalder/middelalder. Alt tyder derfor på at Drabeng er en riktig gammel bosettning i Lyngen med sammenhengende bosettning fra steinalderen og fram til i dag.
Peer var født omkring 1655-1660, men vi vet ikke hvor. Vi vet derimot at han skyldte penger til Rasmus Clemmes på Skjervøy. I "Justisprotokoll Helgøy 1719" står det at:
Rasmus Clemmes: af Noer Rotsund udj Schierføe ting hafde Indstefnet til dette ting, Peer Hujas find boende udj Lyngen, for gield hand til hannem skyldig Er, Benefnte Peer Hujas blef paaRoftt men befandis ej at vere her ved tinget, ej heller nogen paa hans vejne Hvornest Bondelensmanden Niels Niels. fremstoed og bekreftet at samme persoen var lovlig Stefnet. Citanten loed producere sin fordring, som udj alt opløber til ? 69 w: 1 pd. 12 Mk:, beRegnet til penger Eftter landegang, a: vogen ? 3 Mk: Er saa ? 34 rdr. 4 Mk: 8 sk: her om dennegang saaledis afsagt. Som debitoren Peer Hujas iche har villet møde til dette ting Eftter loulig Stefnemaal, saa forreleggis ham lauddag til neste ting Eftter Stefnemaal at Møde og til sagen at svare, eller og at skade for mutvillig udeblivelse.
"Peer Hujas find boende udj Lyngen" var kalt å møte for tingsretten i Helgøy i 1719 fordi han skyldte penger "34rdr. 4Mk: 8sk" till Rasmus Clemmesen fra Nor Rotsund i Skjervøy. Dock har "debitoren Peer Hujas iche villet møde til dette ting" trots att bondelensmannen Niels Nielsen "fremstoed og bekreftet at samme persoen var lovlig Stefnet".
Rasmus Clemmesen var bondelensmann i Skjervøy. Han tillhørte en grupp som "holdt ... en bøgdefars Jegt for Scherføe tingsteds Almue". Det kan vel tenkes at Peer hadde handlet for mer en han kunne betale for. Vi vet ikke om Peer noengang betalte.
 |
Jekteleia vid Lyngenfjordens mynning. Nordlandiakartet, ca 1750. Nord till venster. |
Da Peer var en ung mann så fanns det i Lyngen store furuskoger i fjordbunnen och det fanns så storvoksne bjørker at never til taktekning var en eksportvare. Elvene var stinne med fisk. Bjørn og ulv og gaupe strøvet i skogene og ble noengang fanget av Lyngsværingen. Manntallet fra 1601, det så kalte sjøfinnemantallet, hadde som mål å ta rede på antallet sjøsamer. Der finns det ingen med navnet Huas i Lyngen. Det meste peker på at Peer kom fra Sverige/Finland och slo sig ned på Drabeng noen gang føre 1700.
To brødre Houa finns i en lista fra 1671 over "namngivna skattebetalere och ägare av olika sjöar" (fiskerier) i Enontekis och Koutokeino. Her finner vi at "Kiälota Järfwi, brukar Nilss Hansson, Hendrich Houa och Anders Houa." Om disse to har noen som helst forbindelse med Hujas på Drabeng vet vi ikke, men forbindelsen fra Enontekis til Skibotn og Lyngen var vel kjent og mycket gammel. Fra Enontekis og ned mot Skibotn vandret det mange østfra som søkte mat og overlevnad.
I A. Ljungs familieregister for Enontekis/Karesuando og Jukkasjärvi forsamling, Talma og Saarivuoma byar 1719-1923 finns minst to medlemmer i Huvva slektet: I Talma by (s.72): Henrik Hufva med hustru Anna og son Per f. 1733. Per Henrikson Hufva f. 1733, samt hustru Margit f. 1738 og datter Margit f. 1757, flyttade til Norge. Trots flytten till Norge, kan denne Per Henrikson Hufva ikke være vår Per Hujas, som i 1723 bygsler gården Drabeng i Lyngen.
Som det bruker være så kan det også ha vært kjærligheten som fikk Per å slå sig ned på Drabeng. Det var uvanlig for sjøsamer å behålle sitt samiske navn på den måten som Huas navnet er bevart in i min tid. Dette kan tyde på at Per var en "fjellfinn" det vil si en tidligere reindriftsame som slo sig ned på Drabeng. At gården Drabeng hadde rein i 1745 peker i samme retning. Reinnomadismen var en ganske ny ekspanderende næringsform på siste halvdel av 1600 tallet.
Per Hujas naboer fra Rottenvik til Koppangen er alle kvener så som det framgår av matrikkelen fra 1723. Rottenvik, Kalfaret, Kviteberg, Skinnelv og Elvejord er alle bygslet av kvener i 1723. I Årøybukt bruker Knud Clemmesen (dansk) og Guttorm Jonssen (uten etnisitetsangivelse). I Koppangen finner vi Knut Clemetsen (dansk) og igjen en kven, Peder Olsen. Denne Knud Clemmesen/Clemetsen bor i Rotsund. På Årøyholmen fanns fra 1663 Ole Hendriksen, senere Nils Olsen og hans sønn Ole Nielsen. Vanlige navn på sjøsamer. Holger Danifær står som bruker av Årøyholmen i 1723. Hans far er dansk. Som bruker er Per Huas på Drabeng i stort sett omgitt av kvener, og som vi ser fra Helgøy justitieprotokoll så omtales han som Peer Hujas find boende udj Lyngen. Han var samtidig med den første invandringsvågen som vi kjenner til fra Finland/Sverige till Lyngen. Den mest "berømte" av dessa tidlige invandrare er Kven-Mickel som slo sig ned lengst inn i Lyngenfjorden ca 1717. Da matrikkelen skrevs, 1723, så bodde det 11 kvenske familier i Lyngen. Bare 20 år senere, i 1745 så finner Peter Schnitler at det bor 57 kvenfamilier i Lyngen + 13 i Kåfjord, alltså 70 kvenfamilier i Lyngen med Kåfjord.