Vi har 3 påbegynte bunkere på vår eiendom. De er alle tre sprengte rum i gråberget, varierende i storlek avhengig av hvor langt sprengningen hann før fullstendig tilbaketrekning og kapitulasjon. Det finns ikke noen overbyggning på noen av de.
Et minne som jeg tror må være fra 1944 på høsten. Det var ennu icke snø på marken. Tyske armeen var under tillbaketrekning fra Russland. Det var en slagen arme i oppløsning, en farlig arme. Armeen hadde som uppgift att opprette en forsvarslinje for att stoppe russerne. Denne forsvarslinje fulgte Lyngen och gikk tvers over vår eiendom. Pappa og jeg og en tysk officer stod på gressvollen nedenfor lillebacken. Tysken hadde en lue med skjerm som var stor og stod opp. Jeg var opptatt av kompressoren som gikk i gang. Ljudet var stort og ovanligt og ørebedøvende. Kompressorn nesten hoppet der den sto. Vi levde annars i en tid utan motorer, det nærmeste jag kan ha kommet nogen sådan tidligare kan ha vært en båtmotor da jeg ble døpt ett halvt år gammel.
| Tyskerne skulle bygge forsvarsbunkrer. De skulle skyte sig ned i berget og behøvde gøre hull til dynamitladningene. Etter freden plukket vi småstein fra jordene i mange år. Så ser en påbegynt bunker ut, seksti år senare. Snefrid tog bilden i maj 2003. |
 |
Pappa och tysken pratet med hverandre. Samtalet var känsligt. Pappa var jo den som ble drevet fra gård og grunn.