Da tyskerne trakk seg tilbake fra Litslafronten etter å ha blitt jaget på flykt fra Russland på høsten 1944, så var den neste forsvarslinjen mot russerne, den såkalte Lyngenlinjen. Då skulle vår bygd hamne i frontlinjen. Så blev det dog ikke.
Russerne vendte østover/hjemover vid Tanafjorden hvilket gjorde den siste, tyske krigsanstrengningen i Nord-Norge lite meningsløs.
Lyngenlinjen var tenkt å være en forsvarslinje fra Skibotn og opp til finskegrensen. Her finnes fortsatt mange krigsetterlatenskaper. Mitt nærområde som er vestsiden av Lyngen fra Lyngstadlandet til Skindelv, blev narurligvis berørt, men også Lyngenfjorden i seg. På Spåkenes, på Årøyholmen og på Årøybuktnesset var det store tyske stillninger. Disse har jeg ikke omtalt. Nevnes må at det på Årøybuktnesset var store bunkere og en kanon sto i Årøybuktsvingen (mer enn 90 grader) til nyligen. Den er nu borte. NATO, som tok over både Årøyholmen og Årøybuktnesset har under lang tid gjort det vanskelig å bli kjent med disse to områdene.
De krigsminner vi ser idag i vårt nærområde skriver seg fra aktiviteten rundt og med Lyngenlinjen. Det tar nog ikke så lang tid før alle spor av krigen er borte. Om 70 år, alltså 2084 ser nog dette helt annerledes ut.