Gamvik heter det, dvs vik med gammer, fast det lappske navnet var Skarravika som peker på et gammelt norskt navn Skarvik (s 169 KHBI).
Naturen i yttre Gamvik er både mektig og voldsom. Dominerende er to fosser som på sommeren blir ekstra vannførende fordi breene smelter. Disse flyter sammen til en stor elv. Efter 1875 har både yttre og indre Gamvik vært obebodd. Man vet ikke riktig hvorfor men tror at den voldsomme vannføringen i elven gjorde gårdsarbeidet, på den av elven todelte jorden, aldeles for tungvint. Man måtte i båt for å ta seg forbi elvemynningen og dette inkluderte all transport som var nødvendig på et gårdsbruk. Frakt av høy og gødsel, vedtransport, dyr som skulle på beite osv.osv. (s375 KHBI)
Gamvikområdet har en gammel historie. Vid Lyngstua finns 7 stykken hellegroper (s154 KHBI). Noen av disse groper kan ha anlagts for å smelte fett av sjøpattedyr så som man har funnet vid undersøkelser av Arnøyas ca. 200 hellegroper. Det har pågått menneskelig aktivitet, i form av produksjon av olje fra sjøpattedyr i Gamvikområdet. På Lyngstua er det videre funnet 15 hustufter fra steinalderen (s115 KHBI) og også en gravrøys, sannsynligvis en steinaldergrav (s 127 HKBI).
Yttre Gamvik vid Lyngstua hadde 3-4 samiske oppsittere 1745. Disse innbyggere i Gamvik bedrev blant annet linefiske, og lina forekommer i skifter både fra Gamvik og Lenangen i 1758. I 1764 omtales bygda som et "finnesete" og fra 1790 fikk bygda status som rydningsplass. Både yttre og indre Gamvik ble egne matrikkelgårder i 1838. Grensen mot Russelv gikk ved Lyngstua og ved Vaggassen gikk grensen mot Lyngen sogn. Raste og Kvive er typiske samiske navn som återkommer i Gamvik. Indre Gamvik var aldri mere en ett bruk. Ca. 100 år etter at vi først hør om oppsittere i Gamvik så bodde det her i 1865, 22 personer i 4 familier. 10 år senere i 1875 lå Gamvik øde. Alle hadde flyttet.
Sjøsamisk innvandring fra Lyngen og Skjervøy til Nord-Lenangen pågikk under senare halvdelen av 1700 tallet og på 1800 tallet. Den første innflyttning var i 1740 årene. Johannes Pedersen Hujas, født på Drabeng 1765, flyttet til Nord-Lenangen cirka 1790. Michel Parak, som hadde delt Parakjord på Lyngseidet med en kusin til Johannes Pedersen Hujas i 1787 finns i Russelv 1791.
I FT 1801 var Johannes Pedersen Hujas i Nord-Lenangen med fruen Elen Erichsdatter og Deres barn Peder, 9 år gammel, Jon, 7 år gammel, Ole, 4 år gammel og Berit Maria, 2 år gammel, samt ugift tjeneste piken Marit Jonsdatter. En yngste sønn Johannes Martin døptes i september samme år. 1846 var Johannes Martin læreren i omgangsskolen i Sørfjord Han var infødt same fra fjorden og han var særlig velkommen av presten som samisktalende lærer skjønt han ikke kunne skrive. I 1865 bodde det 137 personer i Nord-Lenangen og 75% regnes som samer.