Drabeng Jogården Huasgården Herreorrit Fastdalsøra Skolen på Fastdalsøra Krigen

Folkeskolen

I 1889 kom det en ny skolelov. Navnet blev forandret fra "almueskole" til "folkeskole" og barnet var skolepliktig mellom 7 og 14. Religion, norsk, regning, skrivning, sang, geografi, historie og naturfag var nu i lag stadgade emner. Da min mormor, Antona, begynte skolen som 7-åring år 1900 skulle denne nye skoleloven være den gjeldende. Lyngen skolestyre betalte lokaleie till Vilhelm Nielsen. Fra 22/4-13/7 84 dager @ 60 øre = kr. 50,40 og fra 1/10-4/11 35 dager @ 60 øre = kr. 21,00.

Antonas møte med skolen

Antona, vokste opp på Herreorrit. Hun gikk på skolen i huset hos Vilhelm Nielsen. "Skolen" lå i Fastdalen, alltså på yttersiden av Fastdalselven, men det fanns ingen bro.

Den broen hun använde må ha värt av typ fälld bjørk over elven. Fanns det ingen bjørk, fikk man vade. Antona fikk vade over elven mange ganger under sine skoleår. Det hendte att de minste barna ble båret på ryggen av de eldre. Når vannet sto høyt ble hun naturligvis ganske våt mange ganger. En trebro kom 1927. Da hadde Antona värt gift i 12 år. Broen som finns i dag var ferdig først 1957.

Vel kommet till skolen var farene slett ikke over for Antona. Selv om man hadde overlevd kryssningen av elven med livet i behåll så var lærerens humør avhengig av skiføret. Læreren bodde på Lyngseidet og hadde en times skitur over Varto for å komme på jobbet. Var føret dårlig var det bare å huke sig og håpe att leksen satt der den skulle. Om så ikke var fallet danset linjalen fingervalsen over den skyldige. Denne fryktede og biske lärer hette Einar Wold. Hvor han hadde sin pedagogiske eksamen fra sier historien ingenting om. I 1904 køper Wold den såkalte "doktorgården" av A. Giäver for kr. 1600.

Muntlig tradition forteller at i Fastdalen hos Nils Mikal og Gammel Marianna hadde de mye getter. Då skolen var inhyrt der hendte det att gettene åt upp barnens skolemat. Dette var i børjan på 1900-talet.

Skolemyndighetene behøvde skole og man var interessert av å hyra inn seg på Fastdalsøra da skole i Fastdalen hos Vilhelm ikke lenger var mulig. Under år 1916 så var skolen inhyrt i Jogården hos Peder Johnsen i Fielbmahuset. Skolen var nu på innersiden av Fastdalselv og barnen på Drabeng behøvde ikke korse elven men det gjorde barnen fra Koppangen.

Fra 1917 og til den nye Fastdalskole sto ferdig 1938, alltså i 21 år, holdt skolen til i stuen til Nils Edvardsen på Fastdalsøra. Skolen var kvar på innersiden av Fastdalselv. Da Valter, Antonas sønn, var skolegutt på 1930-tallet behøvde krysse elven eftersom han kom fra Koppangen användes skysskar for at førflytte skolebarnen over. Om den muntlige traditionen er korrekt så var Andreas i Fastdalen (Gammel Andreas) skysskar. Hans kano ble brukt til skyssbåt og den var dårlig seier ryktet.

Den bild av skolen og barna som vi viser er tatt ca 1920-1925. Peder Olsa er med på bildet. Han var tidvis kretsformann. Her er han med fordi han satt eksamensvakt.

Skolen

Johan Henriksen, Skinnelv - Ingrid Edvardsen g. Bjørkli (søster til Mikarda) - Ragna Lunde - Astrid, søster til Einar Larsen, Skinnelv - Marius Mikalsen, Skinnelv - Signe Simonsen, død ung av tuberkulose, halvsøster til Kristoffer Strand - Nils Nilsen, Fastdalen - Arne Andreassen - Peder Olsen - Henry Lunde

Den nye Fastdal skole med internat

Fastdal skole med internat ble ferdig og tatt i bruk 1938. Det byggdes internatskoler over hele Finnmark og Nord-Troms under fornorskningsperioden.

Fastdal skole fungerer i dag som grendehus for Koppangen-Skinnelv Bygdelag.

Skolen now
Skolen 1934

Bildet viser den nye Fastdal skole på Melen ovenfor Fastdalsøra under byggnasjon 1934, dette ifølge Nord-Troms museums bildearkiv.

Skolen var ferdig og ble tatt i bruk 1938. Den ligger høyt med en henførende utsikt over Lyngen. Fastdal skole var en internatskole hvor barna fra Årøyholmen, fra Koppangen, fra Årøybukta og fra Elvejord og Skinnelva bodde i pass om to uker. Vi som bodde nærmere skolen gikk eller sparket eller skidde eller syklet naturligvis til skolen.

Tveit

De første lærerne på nyskolen var Kristine (Kiss) Kristiansen Tveit og Leiv Tveit. Bildet som er tatt i forbindelse med en korøvning viser Leiv Tveit til venstre lengst frem og Kiss, den eneste kvinnen på bildet, til høger på fremste raden.

Aud i Oladalen updated 20150128