Pappas foreldre som er mine besteforeldre og deres hus på Drabeng.
Min bestefar på Pappas side var Peder Olsen (1872-1956) på gården Drabeng, bnr 2, i Lyngen. Peder Olsen bodde på sine forfedres jord, Huasgården på Drabeng.
Drabeng er beskrivet av Just Knud Quigstad (1853 - 1957) da han samlet inn material i Lyngen til sin publikasjon De Lappiske Stedsnavn i Troms Fylke (Oslo 1935). Han skriver på siden 56:
Ved Drabeng er gårdene Hanno-siida (Hansgård) og Huvas-siida (efter en lapp Huvas). -Huvas-jokka, n. Huvasgårdelva, kommer fra Cuobbo-jawre (froskvatnet), n. Trollvatnet. - Hærra-jawre (herrevatnet) ell. Gukkes-jawre, n. Langvatnet=, kalles også Manndraparvatnet; herom er et sagn, se Quigstad, Lapp. eventyr og sagn IV, s. 455 ff. - Njawcan-jokka og -giedde. Ved sjøen der er Hærraorred (herreberget). Utenfor er Hærra-boaddo, n. Herrebåen. Der skal i det 16de århundre en foged med flere tingfolk være omkommet.
Huset hvor min Pappa ble født og vokste opp i, var et standardhus på sin tid. Det var så godt som en kopi av Alf Gamsletts hus på Svendsby som Nord-Troms Museum nu tar hand om og bruker som museum for Alf Gamsletts samlinger. Min bestefars hus hadde initialt vært skolehus på Skibotn. Det ble kjøpt og flyttet til Fastdalen hvor det også bruktes som skolehus. Peder Olsen kjøpte huset i Fastdalen og flyttet det til Drabeng antagelig i 1892. (Jeg har sittet og lest i mange timer i lofttrappen i den aller mørkeste kroken i huset.) Huset fra Skibotn ble gjenbrukt i nyhuset da det byggdes på femtiotallet.
 |
Peder Olsa og Emelie framfor huset med barnbarn Per og Evald. |
Under krigen så hadde tyskerne brukt inredningen fra fars hus som material i Oladalen i Hans Moengs hus. Tyskerne hadde hester der. Da onkel Hans og de andre kom hjem efter krigen så så de rett opp til takbjelkene. De hadde hverken golv eller innervegger. Dører og annen innredning hentet de fra bunkerne ved Elvejordvannet. Dørene de tok bruktes senast i skjåen som står på gården.