Dette med min farfar.....
Min farfar het Peder Andreas Olsen (1872-1956). Han bodde på gården Drabeng i Lyngen. Gården strekker seg fra Kunes til Fastdalselven. Det er ca. 1500 m rullsteinsfjære. Fire små bekker og en større elv rinner ut i fjorden på Drabengslandet. Fielbma elva er innerst, Huasgårdselva (-Huvas-jokka) er den neste og mellom Marion og Lunde så rinner det en liten elv, likeså rinner en bekk vid Mikardas hus. Fastdalselva er den store elven. Den er grensen mot neste gård som er Fastdalen. Peder Andreas Olsen bodde på Drabeng på sine forfedres jord. Hans far var Ole Henrik Olsen (Oulok) (1836-1893) og hans mor var Marit Olsdatter (Huas Marit) (1836-1917).
Når jeg tenker på min farfar så minnes jeg en liten, livlig og snill mann med plirende, brune øyne og bart. Når jeg var ganske liten så husker jeg at det var riktig tett snøfokk og at min bestefar kom gående til Oladalen på min fødelsedag. Han hadde komager på føttene. Han ga meg 10 kr som fødselsdags gave. Det var veldig mye penger da, og min Mamma overtok naturligvis pengene etterpå. På noen måte så hadde jeg forstått at det var meningen. På min fødelsedag i mars så var Pappa alltid på Lofoten. Jeg tror nok at pengene kom godt med for å holde oss i livet til Pappa kom hjem igjen.
Mikarda forteller om min farfar at han var en glad og "stram" kar. Hun var med i en grupp på vei til Oladalen for å synge Daban og de gikk stien forbi Huasgården da de treffte på Peder Olsa ved hagegjerdet. De var utkledde. "Gokvell Peder Olsa" sier de i kor. "Gokvell guta" svarer han. Daban sångerne fortsatte så til Oladalen til Anton og Gerda som fortsatt bodde i fjøset. Dette må ha vært 1943 fordi de avsto fra å gå til mine foreldre siden Snefrid var nyfødt. De ställer seg opp og synger og rett som det er slår Anton opp døra på vid gavel og sier; "Eg har ikke salme, men kom inn, kom inn." Ideen var at de som fikk Daban sangere utenfor huset skulle synge inn de med en passende salme. Anton fornektet seg ikke. Han var ikke av den salmesyngende typen. Efterpå ble det kaffe og smørbrød og kaker. Det var jo juletider.
Huset hvor min Pappa ble født og vokste opp i, var et standardhus på sin tid. Det var så godt som en kopi av Alf Gamsletts hus på Svendsby som Nord-Troms Museum nu tar hand om og bruker som museum for Alf Gamsletts samlinger. Da nyhuset byggdes så husker jeg at min farfar, den samme Peder Olsen, men nu en gammel mann, satt på bakken utanfor og dro ut krokete spiker fra alle gamle planke- og material biter. Disse krokete spiker banket han siden så at de ble rake. Huset fra Skibotn ble gjenbrukt i nyhuset da det byggdes ca.1950. Det ble innredning i potetkjelleren.
Helene Birgitte Hansdatter (1880-1906), min farmor, og hennes 2 søstre, Ane Edline (1877-1952) og Berit Marie (1879-1909) ble fødte og vokste opp på Drabeng. Deres foreldres hus sto omtrent der Oladalsveien tar av fra hovedveien (i Tjorroan). Pikenes mor var Gargo Ellen Eriksdatter (1839-1911) også født på Drabeng. På gamle dager ble Ellen dårlig til bens og da hennes datter Ane Edline giftet seg ville hun så gjerne se brura. Noen ungdommer bar henne da på "gullstol" så hun fikk sitt ønske oppfyllt. Gargo Ellens far var Erik Andersen (1811-1848) fra Oksvik. Han var "skrivekunnig" ifølge ryktet. Gargo Ellens mor var Anne Helene Eriksdatter (1816-1889), datter av Erich Erichsen Kangas (1783-1841), fra Kaulinranta, Övertorneå. Han tar over bygselen av Fastdalsøra. Erich Erichsen kom til Norge 1788 som femåring med "sameskyss" og ble oppfostred hos Peder Jensen (født 1756) på Drabeng. Erik Erichsen Kangas giftet seg senere med datteren i huset der han vokste opp, nemligen Anne Pedersdatter (1786-1863).
Peder Andreas giftet seg med Helene Birgitte Hansdatter (1880-1906) den 3. november 1899. Helene var også født på Drabeng. Hun døde 26 år gammel av TBC. De fikk 3 sønner. Min Pappa var den yngste, kun 2 år gammel da mamman døde. Peder og Helenes eldste sønn, Hans Olav (1900-1923), døde også i TBC som ung mann. Johannes Edvart (1902-1970), den tredje sønnen døde barnløs. Dette betyder at Pappas barn (alltså jeg og mine søsken) er de eneste som bær Helenes gener. Samme år som Helene døde druknet to av Peders brødre, Ole Lars Olsen (1862-1906) og Johan Ingvard Olsen (1874-1906) på sjøen på Finnmarksfiske vid Hjelmsøy. |
|
Efter Helenes død giftet Peder Andreas seg med Emelie Magdalene Olsen Borch (1890-1957) fra Koppangen (Rastenes). De fikk fem barn: Oskar Alfred (1910-1985), Peder Eilif (1915-1986), Margit Synnøve (1918-2003), Haldis Indine (1920-1993) og Hans Karol 1926-2010), som var min Pappas halvsøsken. |