Det var så mye som var annerledes da krigen kom.
Gress var blant det aller viktigste vi høstet på gården og jeg lærte meg tidligt at man ikke fikk springe eller gå på vollen der det vokste. Man fikk ikke trampe ner voksende gress. Nu gikk vi midt i beste gressvollen til naboen, mamma og jeg og trampet ned gresset. Vi bar. Antagelig var vi på vei mot sjøen for å gå ombord i "Von" da vi skulle evakueres. Også skulle vi ha kyrne med på båten?
Hvorfor?
"Evakueringsvintern" snakker mamma om. Det var då vi blev tvangsflyttet til nabofjorden, Ullsfjorden. Med dagens kommunikationer en biltur på ca 2-3 timer, vinteren 1944-1945 en sjøreise med motor kutter som tok en dag. Lyngen var minelagd med dobble minebelter. Rotsund var åpent men det betydde en mye lengre og vanskeligere reise over en utsatt havsstrekning. Her ligger storhavet på og man er ute mye lengre i tung sjø. Der for vi da, mamma 29 år gammel, Aud 3 år og Snefrid 16 månader i en liten fiskebåt midt på vinteren.
Balder
Evakueringen for Pappa og onkel Hans begynte med att de gikk med Balder, vår hest till Sør-Lenangen. Det tok to dager å gå. På Svensby sov de natten og hadde der turen å treffe på kjentfolk som også var på vei till Sør-Lenangen. Turen blev mye kortere da de gikk bakom Jægervatnet.
Vi for med "Von"
 |
M/K "Von", 46 fot, en vanlig fiskebåt med sju til nio mans besettning, transporterade oss alle, inklusive kyrne, rundt Lyngenhalvøya och inn i Ullsfjord. To kyr stod på dekk i egnehuset. M/K "Von" var familiebåten; onkel Eilif och onkel Johannes eide båten tilsammen. De tvangsutkommandertes av tyske armeen, som alla båteiere, for å hjelpe med evakueringen av sivilbefolkningen. Bildet till venstre ble tatt før krigen, eftersom egnehuset inte finns med. |
Under reisens gang stack Pappa hodet inn i kappen for å sjekke hvordan vi hadde det. Der lå vi alle og spydde, sjøsyke og elendige. Då svor han på de forbaskede tyskeran, men legger mamma til, det var før han blev frelst så han visste vel ikke bedre.
Onkel Hans husker at den aller verste strapatsen var å flytte Leif Tveits piano til Sjursnes. "Han tålte jo ikke vatn den jæveln."
Den 4. februari 1945 var M/K "Von" i Lyngen siste gangen før kapitulationen. Da brann husene på Uløya.