Ved matrikuleringen i 1723 ble gården skrevet "Elfveiord" og beskrivelsen lød slik:
"Denne Jord begynnes fra Christnesset og streker seg saa alt udefter til inderste Aarelandsnesset. Samme jord er temmelig tungvunden og fornøden Brendeved dertil. Kand og faaes en Kaagefisk. Paa Jorden Kand fødes 4 Kiør og 6 Smaler, og for Landskyld Taxerat 0 - 1 - 12. Jacob Olsen qven bruger."Videre i 1797 så fortelles "at Erik Hansen har byggd kornkvern i år." (Lyngen Bygdebok Del II Gårdshistorie)
Den direkte grunnen til at det gjordes en arkeologisk undersøkelse i Elvejord i 1961 var at Aksel Mikkelsen hadde funnet 2 skiferkniver på sin eiendom.
Da Povl Simonsen, som svar på dette fynd, besøkte Elvejord så fant han en grønnstensøkse mer eller mindre i åpen dag på fjøsveien. Han trodde han hadde funnet en steinaldersboplass. Så var det ikke. Vad Povl Simonsen fant då han gjorde sin arkeologiske undersøkelse var
1) en sjøsamegård med stensatt tun, fra første halvdelen av 1600 tallet. Gården besto av flere hus, blant annet en smie og et fjøs med 3 båser for storfe.
2) flere vikingatida (800-1000) gravrøyser, dvs et karakteriskt norrønt gravskikk.
Torven som anvendes til gravrøysene hadde blitt hentet fra en steinalderbosettning noen sted i omgivningen. Povl Simonsen lette etter denne steinalderbosettning i nærområdet og gjettet til slutt at den lå på innersida av elva hvor det finnes et grustak. På toppen av bakken der ble det funnet en steinalderøks in situ. Slutsatsen ble at det meste av steinalderbosettningen har forsvunnet i og med grustaket.
Derimot fikk han ta imot en del løsfunn fra Elvejord, bl.a. en vakker beinskje fra Ragnar Mikkelsens potetland. Videre under gravningen treffte han på en upphengningskrok. Både disse funn finns fint tegnade i Simonsens rapport.
Beinskje av reinhorn
Grovdatering: Nyere tid |
|
Opphengningen til en jernkrokOpphengningen til en jernkrok, nemlig en krum, vridd stang med spiss og mothake og i den andre enden et øye, - og inntredd i øyet et mellomstykke med øye i den ene ende, i det andre et spor for en "vrier" på selve kroken (se fig.) |
Gården i Elvejord som Povl Simonsen undersøkte tidsbestemdes til første halvdel av 1600 tallet. Min anfader Per Huas--> på Drabeng var 50 år i 1702 da han tilsammen med sin 12-årige sønn Joen--> registrerte seg på tinget i Karlsøy. Han kan tenkes ha vært virksom fra 1670 eller til og med tidligere. Man kan anta at på Drabeng fanns det en lignende gård som den som Povl Simonsen undersøkte i Elvejord. På Strand ble det funnet--> "en del kvadratiske og runde tufter. En av tuftene hadde hellelagt gulv." Under en av tuftene var det noen form av kjeller. Videre enligt Povl Simonsen ska det ha funnits to gammetufter på Bergmo bruksnummer 1, begge ovenfor våningshuset. Man kan jo tro at bruksnummer 1 er den opprinnelige husplassen hvor Per Huas framlevde sitt liv, men vi vet forstås ingenting om dette.