Fra de registrerte funn som Tromsø Museum har på gården Drabeng framgår det med all tydelighet at mennesker har bodd på Drabeng under lang tid. Det finns både steinalder funn og gammetufter fra middelalderen. Fra Fastdalselva til Kunes er det ca. 1200 meter fjære. Sjøsamene byggde sine hus (gammer) nære havet. De bodde så å si i fjærsteinene. Dette var helt naturligt eftersom de levde av fisken i havet og havet også var veien. Texten som følger er til stor del basert på Tromsø Museums rapporter over registreringer gjordt juni 1978.
Gammetufter på Drabeng
På Fastdalsøra, lokalitet 77122, er det registrert tre gamme - eller hustufter - en rund og to tilnærmet kvadratiske hus- eller gamme tufter. Disse er datert av arkeologene til førreformatorisk tid (før 1537), alltså til tiden da Norge ennu var katolsk. Tuftene ligger på gresskledt strandvoll. De er godt markert og ligger vegg i vegg.
Også på Fastdalsøra, (lokalitet 74745), er det registrert ytterligere en gammetuft. Den er uklart merket og går sammen med terrenget i vest. Tuften er tilnærmet rund med voller som består av stein og torv. Den er overpløyd, gresskledt med ingen stein i dagen.
På Lunde (lokalitet 77123) er det registrert fem gammetufter, to tufter er tilnærmet runde. Alle tuftene er datert til førreformatorisk tid. Tuftene finns på gresskledt strandflate, delvis oppløyd. De ligger ca. 60 meter SØ for våningshuset og bare ti meter fra flomålet.
På Strand bruksnummer 9, lokalitet 62912, er det funnet "en del kvadratiske og runde tufter. En av tuftene hadde hellelagt gulv." Alt er overpløyet og borte.
Det finns også registrert 4 gammetufter på Strand, lokalitet 9076. Ifølge gårdens eier var tuftene runde og ca 5m i diameter. Før pløying var tuftene synlige i terrenget, og vollene besto av stein nederst og torv. I den ene tuften var det et dypere hull som etter en kjeller.
Enligt Simonsen ska det ha funnits to gammetufter på Bergmo bruksnummer 1, begge ovenfor våningshuset. I en av dem har Lars Birger Mikkelsen gravd og funnet en stump av en bronseskål eller liknande (trolig identisk med Bergmo lokalitet 28905). Museet kjøpte den av gutten for en krone.
Andre registrerte funn
På Strand (lokalitet 77121) finns registrert et gravminne, en langhaug (?) tydelig i terrenget, noe uklar mot Ø, ellers godt markert. Bygd av stein og jord. Orientert N-S. Overpløyd. Bevokst med gress. Haugens lengde ca. 6 m, bredde ca. 3 m, høyde ca 0,4 m. Lysning i skogen like over gården. Ca 80 m S for våningshuset.Også på Strand (lokalitet 62912) finns registrert "et skiferredskap, slipt, ca. 20 cm langt" og et "sverd av jern, 50 - 60 cm langt, funnet på samme tid og sted som skiferredskapet. Sverdet var sterkt forrustet og smuldret i stykker etter kort tid. Fyndene gjordes ca 1976 da man "fjernet en gammel bru. Gjenstanden lå ca. 20 cm under overflaten i steinet jord, ca 20 m over havet." På det arkeologiske kartet peker R-merkningen 62912 direkt til bruksnummer 26 Myrland.
Skiferredskapet er rapportert både på Strand og Myrland.
 |
I et håndskrivet papir, TS.10436 (1979/43), står det at et skifferredskap ble funnet på Myrland, gnr.99 bnr.26, da "man fjernet en gammel bu". I rapporten over lokalitet 62912 står det at "man fjernet en gammel bru". |
Da man forberedde "Utfyllende opplysninger" for rapporten over Strand (lokalitet 62912), måste man har lest "bru" istedet for "bu". Denne bua minns jeg og jeg minns også at onkel Hans og onkel Oskar pleide å sove i bua på somrene. Bua lå N/S langsmed grensen til Strand. Det fanns aldrig någon bru mellom 26, Myrland og 9, Strand.
På dette håndskrivne papiret står det ingenting om sverdet.
På Bergmo (lokalitet 38920) ble det funnet, på jordet mellom Oladalsveien og Fielbma, 2 - 3 pilespisser av stein, steinøks, kniv av jern med neverskaft, 8-10 steinheller, flere spinnehjul. Funnet ble gjort under pløying av åker i begynnelsen av 1900.
Dette kartet er skannet fra en papir kopia som kommer fra Tromsø Museum.
Olav Bergmo og Parelius Lyngdal mente "at det i samme åker var en gravplass med flere graver. Disse er nå overpløyd og ingenting er synlig."På Bergmo (lokalitet 28905) finns registrert en kopp, muligens kobber (grønneira). Funnet i marka over våningshuset under lek ca. 1960. Finneren, Karin Figenschou (tidligere Bergmo) var usikker på om den ble levert til Poul Simonsen da han hadde utgravning på Elvejord 1961, eller om den ble sendt til til museet. Funnsted påvist av Karin Figenschou.