Just Knut Qvigstad (1853-1957) som bedrev en omfattende innsamling og forskning av samisk kultur og språk, født og oppvokst i Lyngen til 10-11 års alderen, skrev at gården Koppangen var en "lappisk Rydning". Navnet Koppangen skulle i så fall ha oppstått av Goppe, samisk for en bukt som i en norrøn forvrengning (over den norrrøne -angen endelsen vi finner i fjordene i Sør-Troms) kan ha blitt Koppangen. Goppe hengde med fra det tidligere lokale talespråket, lappisk. Min tippoldefar kaltes for eksempel Goppi Hanno. Koppangen som navn kan opprinnelig komme fra norrøne navneformer, dette til tross for den dominerende lappiske bakgrunnen.
Det råder en viss usikkerhet om inre og yttre Koppangen. Mens Guttormsen nevner Strupen som en mulig tolkning for yttre Koppangen så forstår Emil Larsen i Bygdeboka II, Fastdal som indre Koppangen og Koppangen som vi forstår området i dag som yttre Koppangen. Strupen framstår som fra gammelt en egen plass på like linje med Koppangen.
I Lyngen-regionen er det funnet 22 steder med forstavelsen sommer. Sommerset innenfor Koppangen finns nedenfor og utover fra det gamle, brente ungdomshuset på Skorrelandet. Sommersete finns på Årøya, Sommerbacken i Elvejord, Sommerset i Skinnelv osv. Dette mener Guttormsen (Lyngen Regionhistorie Bind I) går tillbake till en "eldre sjøsamisk veidekultur" og man antar att sommernavnene er uttryck for en "eldgammel sjøsamisk bokultur i Lyngenregionen".
Thomas von Westen (samenes apostel) har, i en opptegnelse fra 1723, funnet 24 samiske, hellige fjell bare i Lyngen (Kulturmøter i Nord-Troms, side 53-54). Dette viser med all tydelighet at Lyngen er et sentralt, gammelt sjøsameområde. I Ullsfjord har von Westen listet 7 st. hellige fjell. I Koppangen lever samiske plassnavn lokalt. Bakken bak min tantes hus kalles "Mallodævva", høyeste toppen på samme bakke heter "Vardanvarri", og lille "Vardanvarri" ligger på Rasteneshøiden, omtrent der ungdomshuset sto en tid. "Rismogorra" er benevnelsen på området som leder inn mot Skaidi.
Udi forommeldte Lyngs fiord findes på dens søresida av fiorden og En finne Rødning kaldet indre-Copangen og i Helgøe tingsted beliggende, som i lige maader i begyndelsen av finner ere Røddet, og av de første og Ret Røddere forladt. Mens nu bruges av Opsidderen på Søer Rotsund Knud Clemetsen. Bemeldte pladses grenseskield er paa Indre side av dend stoere Elv (Fastdalelva), og strecher sig alt ut til Yttre Koppangen. Er anseet efter dets beskaffenhed for 1 pd, siger Et punds leje, for aarlig landskylds svarelse med paaføljende andre Contributioners ydelse.
Koppangen var krongods og ble ikke tatt med i matrikkelprotokollen fra 1723 så som de andre gårdene i Lyngen. Krongodsen sorterte direkte under kongen i Køpenhavn.
Koppangen intar en särstillning rent legalt sett siden. Koppangen var krongods. Koppangen finns inte i matrikkelprotokollen fra 1723, men er behandlet i Jordebog over Hans Kongel. Maest.s Jordegods udi Tromsö Fogderie, 1721. En finnerydning, indre-Copangen, det betyder Fastdalen, er ryddet og forladt av de som ryddet. Knud Clemetsen fra sör-Rotsund bruger. Grensen er Fastdalselva som grens innover og bygseln strekker sig ut til Ytre Copangen. Den förste oppsitter i Koppangen er den samme Knud Clementsen. Han fikk bygselbrev 1721 av fogden A.Tönder. Hvor Knud Clementsen faktisk bodde, i Fastdalen eller Koppangen er vanskelig å si. Det har bott folk i Koppangen tidligere da det er omskrevet som en ryddningsplass i dokumentet fra 1721.
Da skyldsettningen ble foretatt i 1771 var det disse menneskene som flyttet, kanskje på grunn av skatten.
I 1787 köpte Georg Wasmuth Koppangen. Dette tinglystes 1790 og derefter bygsler han til
I 1823 bygsler så Jens Kaasbøl Wasmuth (yngre bror til Georg Henrik Wasmuth) ut jorden i Koppangen. Det er 3 stk bnr. Koppangen bnr. 1 som er Rastenes, Koppangen bnr. 2 som er ytterst i Koppangen (Anton Jensen gården) og til slutt Koppangen bnr. 3 som ligger mitt mellom disse (Skaidi sida og over bakken). I hovedsak tror jeg at bilden stemmer.