Antona foddes på Herråret på Drabeng av foreldre Simon Peder Larsen og Jensine Pedersdatter.
Efter skolgången, fikk Antona tjene til livets uppehold. 1910 var hun budeie hos Morten Lunde. Senare arbeidet hun som tjeneste pike i Årøybukta, hvor Hans lurte rundt novene.
Hon var hos Ingeborg i Karlgården i Årøybukta i 2 års tid, som pike til Maigen og Nils på Øra som bodde tillsammen med Nils foreldrer. Maigen fikk lille Nils 1913.
Antona lämnade Årøybukt, og i februar 1915 giftet hun sig med Hans Kristoffsersen. Da var hun 7 månader gravid med min mamma, Berlotte.
De nygifte bodde sammen med Antonas foreldre på Herråret i 2 års tid før den lille familien, Hans Antona og Berlotte slog sig ned i Koppangen.
Antona arbeidet med torveproduksjon for Døving,som gjorde torve-foretninger med Birtavarre Gruver.
Ho bestemor i Koppangen
Min bestemor var smal, ja nesten mager. Hun hadde to søstre, Petra på Drabeng og Marianne i Elvejord. Begge to var ganske så kraftige, ja nærmest tykke. Bestemor hadde håret i knut og brune, leende, snille øyne. Litt underfyndig var hun.....fine Oslodamer... brukte hun si till min søster og mig, lite snett bortvendt. Hun sydde de fineste komager till mig og min søster. Hun hadde også de største åreknuter på sine ben som jeg noengang har sett. Trots att bestemor var så smal så er mine minner om henne matminner. En djuptallerken med hårdkokte specklige måsegg, grå med brunaktige flecker sattes midt på kjøkkenbordet tillsammen med brød og smør. Spis no. En papirsekk i kjelleren med wienerbrød, var til sine tider ganske hårda, men trots det gode. De var jo søte. Gå no og hent. På brygga for att hente en tørrfisk som skulle bankes med baksiden av øksen, enten av bestefar eller noen onkel. Pannekakrøre med masser med egg som ble nesten omelett. Nybakte brød. Mine minner av bestemor skriver seg fra 40- og 50- tallet. Siden jeg er det eldste barnebarnet så blir av nødvendighet mine minner annerledes enn till ex minnene till det yngste barnebarnet:
Four generations of daughters. Antona seated right.
Mother of 12, of which Berlotte was her oldest, as Aud was Berlotte's oldest.
Antonas mor, Jensine var mycket snill og mycket reinferdig. Hon brukte vaske komagbanden. Jensines mor Georgine ble sinnessyk på ålderdommen. Hon fikk bindes fast i sengen. Dette är samma Georgine som traff sin mann mens hun tjente på Årøyholmen.
Lill skriver: Har ikke så mange minnene om bestemor. Hun satt på sofan å spiste potetgull og drakk melk.
Engang da jeg som jentunge på 5-6 år var i Koppangen, husker jeg med undring hvordan hun fjernet smerter. Jeg hadde fått ispinne, kansje hadde jeg selv köpt den hos Fjellstad. Når isen var oppspist kom det fram en figur på ispinnen som var av plast. I min kreativitet svidde jeg plastikken med varme av noe slag, og plastikken smeltet. Noe av dette dryppet på handa mi og etterlot en enorm smerte. Da var det at bestemor tok fram tollekniven og kom bort til meg. Jeg var stiv av skrekk, en bestemor med en skarp kniv... Vel hun så på mig med en blikk som virket både beroligende og betryggende. La knivbladet mot blemmene, holdt hardt og stödig og sa noe mystiskt lavt med øynene litt igjen. Det opplevdes og huskes som om smertene ble borte. Selv bare lo hun litt sjenert etterpå når jeg beundrende lurte på hva som hadde skjedd......Typisk henne.